En gang på 90-tallet hadde jeg ei hjemmeside som jeg aldri oppdaterte. Det var tungvint og helt uten besøkende, og etter den tid mista jeg litt trua på dette med internettet.
Jeg innser nå at jeg skulle begynt med en blogg for lenge siden. Det er jo slik unge, dynamiske mediefolk skal drive med, og jeg er mange år for seint ute. Så seint at jeg strengt tatt ikke regnes som direkte ung lenger, engang, når sant skal sies.
For i det minste å bøte litt på dette med å være dynamisk tar jeg for tida et deltidsstudium på BI, i flermedial ledelse. Og nå er jeg altså den eneste i klassen uten iPhone. I en forelesning om teknologisk utvikling ble jeg ved siste samling nå i november trukket fram som en sjelden - og muligens utdøende - rase, der jeg satt med min Nokia E52. Til og med foreleseren hadde iPhone.
Jeg har vokst opp uten å lære verken touch-metoden eller EDB. Gutta som hadde data som valgfag på videregående skole kunne like gjerne kommet fra en annen planet.
Jeg ser med ærefrykt på ungene mine som med den største selvfølgelighet manøvrerer seg inn i den virtuelle verden. Uten frykt for knapper, taster og touch-skjermer.
Ikke det at jeg tar meg så voldsomt nær av å ikke være den som er først ute med det siste. Tross alt tror jeg at det er blitt folk av meg. Jeg ble godt gift og fikk unger og en fast jobb. Datamaskina og mobilen er etter hvert blitt mine viktigste arbeidsredskaper - såpass avhengig av dette er jeg blitt at jeg gruer meg til litt til skriftlig eksamen til våren. Dessuten er jeg ikke bare superbruker, men noe så fancy som "Power User" for datasystemet vårt på jobben.
Så alt håp er vel ikke ute.
Jeg har i utgangspunktet ikke tenkt å bruke min blogg til å dele matoppskrifter eller vakre håndarbeid. Men jeg mener mye som ikke nødvendigvis får plass på 70 linjer - eller som ikke helt hører hjemme i en lederartikkel i Lokalavisa Sør-Østerdal, og dette er forhåpentlig en ventil der jeg kan få lov til å være litt mer usaklig og usammenhengende.
Så derfor erklæres FruQs blogg herved for åpnet.
Velkommen inn!
(Min Nokia E52. Bilde tatt med en annen av husets ikke veldig fancy telefoner, Nokia 6300. )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar